EU-direktiver og krav til matsvinn
EUs økende fokus på matsvinnsreduksjon medfører nye krav for norske virksomheter gjennom EØS-avtalen. Her er en oversikt over de viktigste direktivene og hva de innebærer.
- •EU har satt mål om 50% reduksjon av matsvinn innen 2030
- •Avfallsdirektivet krever årlig rapportering fra medlemslandene
- •Norge implementerer kravene gjennom EØS-avtalen
- •Nye bærekraftskrav vil gi økte rapporteringsforpliktelser
Avfallsdirektivet (2008/98/EF)
Det reviderte avfallsdirektivet, vedtatt i 2018, setter nye ambisiøse mål for reduksjon av matsvinn i Europa. Direktivet etablerer et felles rammeverk for måling og rapportering.
Hovedbestemmelser
Artikkel 9: Forebygging av avfall
Medlemslandene skal ta tiltak for å forebygge oppståelse av avfall, herunder matsvinn. Dette inkluderer forebyggingsprogrammer og tiltak på alle nivåer i verdikjeden.
Vedlegg IV: Rapporteringskrav
Landene må rapportere mengde matsvinn fordelt på produksjon, foredling, detaljhandel, restauranter og husholdninger. Første rapportering ble gjennomført for 2020-data.
Kvalitetskrav til data
EU har etablert felles metoder for måling av matsvinn for å sikre sammenlignbare data mellom land. Dette påvirker hvordan norske virksomheter må registrere data.
Bærekraftsdirektivet (CSRD)
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) trer gradvis i kraft fra 2024 og vil påvirke større norske virksomheter betydelig. Direktivet krever omfattende rapportering om bærekraft, inkludert matsvinn.
Hvem omfattes?
Fra 2024: Store børsnoterte selskaper
Virksomheter med over 500 ansatte må rapportere etter CSRD-kravene.
Fra 2025: Store virksomheter generelt
Over 250 ansatte eller balanse over 20 mill. euro eller omsetning over 40 mill. euro.
Fra 2026: Mindre børsnoterte selskaper
SMB-er som er børsnotert får også rapporteringsplikt.
For virksomheter som driver med mat vil matsvinn være en vesentlig del av bærekraftsrapporteringen. Dette innebærer krav til:
- Kvantifisering av totalt matsvinn i tonn eller prosent av innkjøp
- Målsetting for reduksjon av matsvinn med tidsramme
- Beskrivelse av tiltak for å forebygge og redusere matsvinn
- Rapportering av fremdrift mot målene årlig
- Ekstern revisjon av bærekraftsdata
Farm to Fork-strategien
EUs Farm to Fork-strategi er en sentral del av den europeiske grønne avtalen (European Green Deal). Strategien setter et ambisiøst mål om å halvere matsvinnet per innbygger på detail- og forbrukernivå innen 2030.
Juridisk bindende mål
EU-kommisjonen foreslår å gjøre matsvinnsreduksjonen til et juridisk bindende mål for medlemslandene fra 2023.
Revisjon av datomerking
«Best før»-merking skal gjøres tydeligere for å unngå unødvendig kasting av mat som fortsatt er trygg.
Tilrettelegge for donasjon
Regelverket skal gjøres enklere for virksomheter som ønsker å donere overskuddsmat.
Innovasjon og investeringer
Midler settes av til forskning og utvikling av innovative løsninger for matsvinnsreduksjon.
Implementering i Norge
Som EØS-land er Norge forpliktet til å implementere relevante EU-direktiver. Dette skjer gjennom norsk lovgivning og forskrifter.
Tidslinje for implementering
Rapporteringsplikt trer i kraft
Større virksomheter må begynne å rapportere matsvinn til Miljødirektoratet.
CSRD implementeres
Store virksomheter må starte bærekraftsrapportering inkludert matsvinn.
Utvidelse til flere virksomheter
Rapporteringsplikten forventes utvidet til også mindre virksomheter.
Målet om 50% reduksjon
Norge skal ha redusert matsvinnet med 50% sammenlignet med 2015-nivå.
Hva betyr dette for virksomheter?
EU-kravene vil gradvis få konkrete konsekvenser for norske virksomheter i matbransjen:
Dokumentasjonskrav
Virksomheter må etablere systemer for nøyaktig måling og dokumentasjon av matsvinn på alle nivåer. Dette krever ofte investeringer i nye rutiner og verktøy.
Tiltaksplaner
Større virksomheter må utarbeide konkrete planer for hvordan matsvinn skal reduseres, med kvantifiserbare mål og tidsfrister.
Kompetanseutvikling
Ansatte på alle nivåer må få opplæring i betydningen av matsvinn og hvordan det kan reduseres i daglig drift.
Ekstern revisjon
CSRD-rapportering krever at bærekraftsdata, inkludert matsvinn, blir revidert av ekstern revisor på lik linje med finansiell rapportering.
Forberedelse til nye krav
Selv om ikke alle krav er på plass ennå, anbefales det at virksomheter starter forberedelsene nå:
- Kartlegg nåsituasjonen: Start med å måle hvor mye matsvinn virksomheten faktisk har i dag.
- Etabler registreringssystemer: Implementer rutiner for løpende registrering av matsvinn.
- Sett interne mål: Definer ambisiøse men realistiske mål for reduksjon av matsvinn.
- Involver organisasjonen: Sikre at alle forstår viktigheten av matsvinnsreduksjon.
- Dokumenter tiltak: Hold oversikt over hvilke tiltak som iverksettes og effekten av dem.
Svinnkompetanse tilbyr praktisk støtte til virksomheter som ønsker å komme i forkant av de nye kravene, med kartlegging, målsetting og implementering av effektive tiltak.
Relaterte artikler
Trenger hjelp til å forberede virksomheten på nye EU-krav?
Kontakt Svinnkompetanse for rådgivning