Matsvinn i Norge - tall, trender og årsaker
Norge kaster årlig rundt 385 000 tonn mat, tilsvarende 72 kilo per innbygger. Mesteparten av matsvinnet oppstår i husholdningene, men næringsdriften står for en betydelig andel - spesielt dagligvarehandel, hotell og restaurant.
Fordeling av matsvinn i Norge
Kilde: SIFO (Forbruksforskningsinstituttet)
Matsvinn i dagligvarehandel
Dagligvarebutikker i Norge kaster årlig varer for rundt 53 000 tonn, tilsvarende om lag 1,3 milliarder kroner i innkjøpsverdi. Svinnprosenten varierer mellom butikker, men ligger typisk mellom 1,5% og 3% av omsetningen.
Største årsaker til svinn i dagligvare:
Utgått på dato (40-50%)
Varer som passerer holdbarhetsdato før de selges. Ofte et resultat av dårlig lagerrotasjon eller overbestilling.
Tyveri og svinn (20-30%)
Både eksternt (kundetyveri) og internt (ansatte). Ofte undervurdert i omfang.
Skader og håndteringsfeil (15-20%)
Produkter som skades under transport, lagring eller i butikk. Frukt og grønt er spesielt utsatt.
Administrative feil (10-15%)
Feil i varemottak, kassesalg og systemer. Ofte oppdages først ved inventar.
Matsvinn i hotell og restaurant
Serveringsbransjen står for den største andelen av matsvinn i næringsdriften. Tall fra bransjeorganisasjoner viser at hotell- og restaurantvirksomheter i Norge kaster mat for over 70 000 tonn årlig.
Svinnprosenten i HoReCa-sektoren er betydelig høyere enn i dagligvare, og ligger ofte mellom 4% og 10% av innkjøpsverdien. Dette skyldes kompleksiteten i produksjon, porsjonering og kundepreferanser.
Hovedårsaker til matsvinn i HoReCa:
Overproduksjon og feilprognoser
Maten lages før bestilling (buffet, catering) og det blir for mye. Dårlige prognoser på kundestrømmer.
Råvaresvinn og lagerrotasjon
Råvarer som ikke brukes opp i tide. Manglende oversikt over lagerbeholdning og FIFO-prinsippet.
Portjonskontroll
Porsjonene er for store eller inkonsistente, noe som gir både matsvinn og variable kostnader.
Tallerkenforsvinning
Gjester som ikke spiser opp maten. Ofte et tegn på feil porsjonsstørrelser eller kvalitetsproblemer.
Trender og utviklingsretning
Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål 12.3, som innebærer å halvere matsvinnet innen 2030. Regjeringen har også innført rapporteringskrav for større matvirksomheter, noe som øker fokuset på kartlegging og reduksjon av matsvinn.
Utviklingen går i retning av mer systematisk arbeid med svinn, økt bruk av teknologi for sporing og prediksjon, og bedre samarbeid i verdikjeden for å redusere overskuddsproduksjon.
Videre lesning
Trenger din virksomhet praktisk bistand?
For virksomheter som ønsker operativ støtte til svinnkartlegging og implementering av svinnreduserende tiltak, tilbyr Svinnkompetanse skreddersydde løsninger for din bransje.
Les mer om praktisk implementeringsstøtte