Regnskapsstandarder for svinn
Hvordan svinn skal behandles regnskapsmessig reguleres av norsk regnskapslovgivning, god regnskapsskikk (NRS) og for børsnoterte selskaper også IFRS. Korrekt behandling er avgjørende for et rettvisende årsregnskap.
Hovedprinsipper
- Varelager skal vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi
- Svinn reduserer varelagerets verdi og føres som kostnad
- Normalt svinn inngår i varekostnad, unormalt føres separat
- Forskuddsavskrivning må reverseres ved realisert svinn
Regnskapslovens krav
Regnskapsloven §§ 5-2 og 5-3 regulerer vurdering av varelager og omløpsmidler. Hovedregelen er at varelager skal vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp).
Definisjoner
- Anskaffelseskost: Kjøpspris + direkte tilordnede kostnader for å bringe varen til salgssted
- Virkelig verdi: Salgspris fratrukket fullførings- og salgskostnader
- Nedskrivning: Differansen når virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost
Når varer svinner, må virksomheten vurdere om varelageret fortsatt er riktig verdsatt. Svinn medfører normalt at virkelig verdi reduseres til null (varene eksisterer ikke lenger), og hele anskaffelseskosten må derfor kostnadsføres.
NRS 11 God regnskapsskikk for varelager
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har utarbeidet NRS 11 som gir veiledning om hvordan varelager skal behandles. Standarden bygger på regnskapslovens bestemmelser og internasjonal praksis.
Vurdering av svinn
NRS 11 skiller mellom to typer svinn:
Normalt svinn
Svinn som forventes å oppstå som en del av normal drift, for eksempel:
- Svinn ved håndtering og lagring
- Korttidsholdbare varer som passerer dato
- Naturlig forringelse av ferskvarer
- Historisk dokumentert kassasjonssvinn
→ Inngår i varekostnad (konto 4005)
Unormalt svinn
Svinn som ikke forventes i normal drift:
- Tyveri og underslag
- Brann, vannsskade eller ulykker
- Sabotasje eller hærverk
- Feil i bestilling som gir overskuddslager
→ Føres som egen driftskostnad (konto 7xxx)
Praktisk regnskapsføring
Eksempel: Normalt svinn i dagligvare
En dagligvarebutikk har kjøpt inn ferskvarer for kr 100.000. Ved månedens slutt har varer for kr 5.000 passert holdbarhetsdato og må kasseres.
Bokføring:
Debet: Varekostnad (4005) kr 5.000
Kredit: Varebeholdning (1400) kr 5.000
Svinnet reduserer varelageret direkte og øker varekostnaden. Dette er normalt svinn som forventes i bransjen og inngår derfor i ordinær varekostnad.
Eksempel: Unormalt svinn (tyveri)
Samme butikk oppdager ved vareopptelling at det mangler varer for kr 15.000. Dette antas å skyldes tyveri (eksternt svinn).
Bokføring:
Debet: Tap ved tyveri (7890) kr 15.000
Kredit: Varebeholdning (1400) kr 15.000
Tyveriet er unormalt svinn og føres derfor som egen driftskostnad. Dette gjør det lettere å identifisere ekstraordinære tap i regnskapet.
IFRS for internasjonale konsern
Børsnoterte selskaper og store konsern som rapporterer etter IFRS (International Financial Reporting Standards) må følge IAS 2 Inventories for vurdering av varelager.
IAS 2 har i stor grad samme prinsipper som norsk praksis, men med noen viktige nyanser:
Hovedforskjeller IAS 2 vs NRS 11
- Anskaffelseskost: IAS 2 krever at også indirekte produksjonskostnader inkluderes i anskaffelseskost for egenproduserte varer
- Netto realisasjonsverdi: IFRS bruker begrepet "net realizable value" som tilsvarer virkelig verdi i norsk praksis
- Tilbakeføring av nedskrivninger: IAS 2 krever tilbakeføring hvis forholdene endrer seg, mens dette er frivillig etter norske regler
- Noteopplysninger: IFRS krever mer detaljerte noteopplysninger om varelageret og eventuelle nedskrivninger
Skatteregler og midlertidige forskjeller
Regnskapsmessig behandling av svinn samsvarer ikke alltid med skattemessig behandling. Dette kan skape midlertidige forskjeller som må hensyntas i regnskapet.
Forskuddsavskrivning
Hvis virksomheten har benyttet forskuddsavskrivning på varelager (inntil 15% etter skatteloven), må denne reverseres når varene realiseres eller svinner.
Eksempel: Varelager på kr 1.000.000 er forskuddsavskrevet med 15% (kr 150.000). Ved svinn på kr 100.000 må kr 15.000 av forskuddsavskrivningen reverseres i skattemeldingen.
Dokumentasjonskrav
For at svinn skal være fradragsberettiget skattemessig, må det dokumenteres på en måte som tilfredsstiller skattemyndighetenes krav. Manglende dokumentasjon kan medføre at fradrag nektes, selv om kostnaden er korrekt regnskapsført.
Noteopplysninger om svinn
Både regnskapsloven § 7-2 og NRS 8 om noter krever at årsregnskapet gir tilstrekkelig informasjon til at brukerne kan vurdere virksomhetens finansielle stilling. For større svinnbeløp kan det være nødvendig med noteopplysninger:
Eksempel på noteopplysning
Note 4 - Varekostnad
Varekostnaden består av følgende:
| Innkjøp av varer | 12.500.000 |
| Endring varebeholdning | -250.000 |
| Svinn av varer | 180.000 |
| Sum varekostnad | 12.430.000 |
Svinn av varer består hovedsakelig av datoutgått ferske matvarer. Virksomheten har iverksatt tiltak for å redusere svinnet.
Revisors vurdering
Revisor skal ifølge revisorloven og ISA 501 (International Standard on Auditing) gjennomføre særskilte revisjonshandlinger knyttet til varelager, inkludert:
- Overvære årlig vareopptelling eller gjennomføre stikkprøvekontroller
- Vurdere virksomhetens rutiner for identifisering og måling av svinn
- Kontrollere at svinn er dokumentert og bokført i henhold til god regnskapsskikk
- Vurdere om svinnprosenten er normal sammenlignet med bransjen
- Be om forklaringer ved unormalt høyt eller lavt svinn
Trenger din virksomhet bistand?
Svinnkompetanse samarbeider med regnskapsførere og revisorer for å sikre at svinn behandles korrekt både regnskapsmessig og skattemessig.
Ta kontakt for rådgivning →